Bokhøsten er her. Undertegnede deler de neste dagene lesetips fra sportslitteratur lest hittil i 2025. Noen av bøkene kan komme fra forfattere klare for Sportslitteraturfestivalen 2025, uten at det har hatt betydning for hvilke bøker som er plukket ut. Det viktigste er å spre litteratur med en bredde og som kan gi økt leselyst til lesere der ute. I går ble Noriaki anbefalt. I dag:
Løsrivelse (Bjørnebye)
Denne biografien er nesten like tynn som gårsdagens anbefaling: diktsamlingen til Endre Ruset. Boken leses lett på en kveld. En bok jeg leste for sikkert ti år siden, og tok den frem igjen i år. Biografier innbyr ikke alltid til de beste leseropplevelsene for min del. Løsrivelse er ingen klassisk biografi. Stig Inge Bjørnebye slipper oss inn i en tilværelse som fotballproff som han ikke følte seg hjemme i. Elverumsingen ville helst slippe unna glamour og bare sitte på en stubbe, langt fra tilværelsen som en av Liverpool sine såkalte Spice Boys. Venstrebacken valgte å leve et liv hvor han foraktet seg selv. En utbredt holdning til profesjonelle fotballspillere er at de skal tåle nesten hva som helst. Lønningsposen er jo så stor. Men fotballspillere er som folk flest. De har alle en mental helse. Alle har et sett med verdier. Og alle passer ikke inn tilværelsen som profesjonell fotballspiller i den internasjonale toppfotballen. Stig Inge Bjørnebyes bok fra 2009 er en viktig bok. Og en lettlest bok som alle kommer seg igjennom.
Bjørnebye vant Åpenhetsprisen 2009 utdelt av Mental Helse for utgivelsen. Vel fortjent.
Espen Andreas Borgersen, festivalsjef Sportslitteraturfestivalen og bibliotekar Sportsbiblioteket