Arild Stavrum, som er klar for Sportslitteraturfestivalen 2025, anmelder Gudmund Skjeldals tenniskrim Dobbeltspel. Ikke bare kommer tidligere storscorer Stavrum til festivalen, Gudmund Skjeldal tar med seg Dobbeltspel og hamarsing Christian Brevolden Andersen, som har bistått Gudmund med å skrive boken, til årets festival for en heidundranes tennistorsdag. Arilds vurdering av boken ble først lagt ut på hans Facebook-side:

Tenniskrim fra Hamar? Jøss, så gøy!
av Arild Stavrum, gjestebibliotekar Sportsbiblioteket

Persongalleri og miljø er ofte avgjørende for om jeg liker en krim eller ikke. Klisjeen er en forfyllet politimann, gjerne enslig, som har et eller to faste vannhull han tilbringer fritiden (og deler av arbeidstiden) i. Problemet er at mange har brukt dette og kvaliteten skal være skyhøy for å skille seg ut. Noen greier det, andre feiler. Derfor er det befriende med krimbøker der handlingen utspiller seg i et annet miljø, med andre personligheter.

Gudmund Skjeldal er tidligere skiløper. Det er naturlig at han legger mysteriet til et idrettsmiljø. Overraskende er det likevel at det er fra tennis og ikke ski, mest fordi tennis i Norge virker å dreie seg om én familie. Men dette er jo fiksjon, da.

Jeg liker også at Skjeldal tar utgangspunkt i en kriminell handling som ikke er et drap. Hovedpersonen redder en som holder på å kveles av en strengemaskin. Og i disse detaljene er boka virkelig god. Vi settes grundig inn i hvordan en tennisracket strenges. Hvilke typer knuter som brukes, hvor hardt det skal strammes osv. Og så bruker Skjeldal, som er noenlunde jevnaldrende med meg, barndoms/ungdomsheltene mine innen tennis, for tennis er den idretten jeg har sett mest av, utenom fotball. Jeg blir nostalgisk av å lese om Agassi, Becker og ikke minst Stefan Edberg, som riktignok aldri nådde høydene til Maradona, Lineker eller Platini som forbilde, men som kom betydelig nærmere enn utøvere fra noen andre idretter.

Hovedpersonen, Paul, er en tennisspiller på vei opp. Fra Hamar, rangert som nummer 300+ i verden. Han kommer borti korrupte svenske idrettsledere, Rolex-klokker og Bygdøy-milliardærer, men det er også beskrivelser om hvor vanskelig regn kan være for grusbaner ved Mjøsa. Det er et sjeldent sammensatt miljø i en norsk krimbok. Dessuten skrives det på nynorsk. Så, når en tennisspiller fra Hamar, havner i en trekant, med to brasilianske skjønnheter, beskrevet på nynorsk, er det vanskelig å avfeie det med at jeg har lest det før.

Fra Stockholm, til Marbella, Quito, Oslo og flere andre steder. Paul lever et omflakkende liv, som toppidrettsutøvere må gjøre. Interessant er det å lese om høydetrening. Paul, som skal konkurrere i 2800 meters høyde i Quito, drar på høydeopphold i Seiser Alm. Her leier han inn Pål Gunnar Mikkelsplass som trener. (Jeg var for øvrig på lanseringen av boka, og der gikk Vegard Ulvang, som påsto han hadde tilbrakt et år av livet sitt i Seiser Alm, god for høydetreningen.)

Så hvordan går det med ham som nesten strupes i strengemaskina? Det er det mulig å finne ut av, for det er spennende å lese. Jeg koste meg skikkelig med boka. Det hjelper å ha tennisinteresse, men har du det, har du noen gode timer foran deg. Håper det kommer flere, jeg!

Hør mer om hva Stavrum liker å lese: